Foto: Widerøe
Alda Motorfabrikk.
Historien, Konstruktøren, Motorene
Historie
Nils Berthin Bjørnevik ble født i Bjørnevik i Finnås prestegjeld på Bømlo 8.januar 1890.Hans foreldre var Barbra Gurine Pedersdatter Habbestad og Lars Nielsen Bjørnevik. Hans farfar Niels Engelsen og farmor Bothilde Larsdatter bodde sammen med dem. Lars Bjørnevik var gårdbruker men også en dyktig smed, Nils gikk i lære i farens smie og senere også hos Haldorsens motorfabrikk på Rubbestadneset (Wichmann). Haldorsens var venner av familien Bjørnevik og Lars, far til Nils arbeidet en del for Martinus Haldorsen. Bildet til høyre er hentet fra Wichmann motorfabrikk’s 100års jubileumsbok (forfatter: Nils Kolle) og viser matpause anno 1907. På denne tiden spiste arbeiderne måltidene sin hjemme hos Inger og Martines. Lars, far til Nils Bjørnevik er nummer 4 på bildet fra venstre.
Rosenberg og "Stellla" motoren
I 1910 dro Nils Bjørnevik som 20åring til Stavanger og fikk jobb på Rosenbergs avdeling for nye motorer, der han blant annet konstruerte en ny topp til deres "Stella" motor (avbildet under).
Etableringen av N.Bjørnevik Motorverksted
Senere arbeidet han på Torstein Brynes verksted i Paradis. Her fikk han lov til å bruke verkstedet om kveldene og brukte tiden til å utvikle sin første motor «Snøgg». Allerede sommeren 1914 hadde han sin første egenkonstruerte motor montert i egen lystbåt. Motoren fungerte bra og 01.04.1916 etablerte han N.Bjørnevik motorverksted i Verksgaten 49 i Stavanger.
Virksomheten flyttes til Hundvåg
I 1917 (tinglyst 1919) kjøpte Nils Bjørnevik en tomt av bonden Thomas Faa ved Galeivågen på Hundvåg. Han kalte plassen «Snøggviken» etter hans egen motorkonstruksjon. På tomten ble der bygget 2 slipper, verksted og bolig for Nils Bjørnevik, hans søster Lydia og deres far Lars. Dette stod ferdig i 1919 og bedriften flyttet da fra verksgaten til Galeivågen på Hundvåg. Samtidig åpnet Bjørnevik et utsalg for motorer og deler i Østervåg 40.
Brødrene Bjørnevik
07.10.1924 overdro Nils Bjørnevik vederlagsfritt, en tredjedel av aksjene i selskapet til hver av sine to brødre Endre og Peder og gjorde dem til partnere i selskapet. Selskapet endret i den forbindelse navn til Brødrene Bjørneviks Motorfabrik AS. Nils Bjørnevik trakk seg da tilbake som daglig leder, men fortsatte som partner i 11år.
A.Gulowsen motorfabrikk
Produksjonen av Snøgg motoren var etter en stund godt etablert og Bjørnevik bestemte seg i 1925 for å ta seg jobb som reiseinspektør for A.Gulowsens Motorfabrikk i Oslo, den gang landets største motorfabrikk. Dette ble blant annet gjort for å kutte kostnader da en var på vei inn i de «harde 30 åra» og aktiviteten gikk noe ned. Brødrene Peder og Endre drev virksomheten videre mens Nils var på reise. Da Nils kom tilbake etter oppdraget for Gulowsen, viste det seg imidlertid at der hadde foregått økonomiske uregelmessigheter. Dette gikk sterkt innpå Nils Bjørnevik som bestemte seg for å trekke seg ut og starte egen virksomhet, Alda Motorfabrikk.
Alda motorfabrikk
De første årene leide Bjørnevik plass hos Vasstveit og Tønnesen som drev Galeivåg Slip og Mekanisk Verksted, men etterhvert fikk han kjøpt nabotomten til Brødrene Bjørnevik der han fikk bygget nye fabrikk lokaler. Nils Bjørnevik var fortsatt medeier i Brødrene Bjørnevik AS, men trakk seg i 1935 helt ut og satset kun på egenkonstruerte Alda bensinmotorer og senere også en liten luftkjølt motor kalt «Nøkk» som var beregnet på mindre båter eller som stasjonærmotor.
Veldig mange Alda motorer gikk til fiskeriene i Nord Norge, men mange ble også solgt til Ryfylke, Sunnhordland, Hardanger og Bergensdistriktet.
Der ble produsert nærmere 3000 Alda motorer og produksjonen pågikk frem til 1958 da fabrikken ble lagt ned som den sannsynligvis siste motorprodusenten i Rogaland.
I perioden 1959 -1966 ble fabrikken utleid til rederiet Bergesen som benyttet denne som vinterhavn og serviceverksted for sightseeing fartøyet "Clipper".
Fra mai 1967 ble verkstedet utleid til disponent Ottar Overskott som startet ny virksomhet under navnet "Alda Motor og Maskinverksted AS". Dessverre gikk ikke dette så bra, allerede ett år senere var virksomheten innstilt.
Alda’s fabrikk lokaler og kaianlegg ble etterhvert solgt til Roaldsø som var medeier i firma Schwebs & Roaldsø i Hillevåg
Smeden Lars, far til Nils Bjørnevik er nummer 4 fra venstre på bildet
Rosenbergs "Stella" motor.
Bildet viser verksted og slipper som stod ferdig i 1919 i "Snøgviken". I bakgrunnen ses huset Bjørnevik fikk bygget til seg selv, hans søster Lydia og deres far Lars.
Bilde av produksjonen inne på verkstedet. Midt på bildet står bedriftens eier og grunnlegger Nils Bjørnevik pent oppdresset. I bakgrunnen ved døren smeden Lars, far til Nils.
12 hester "Snøgg" motor.
8 hester "Snøgg" motor
Alda Motorfabrikk i Galeivågen.Bygningen i forgrunnen med pipe er smia, den andre bygningen i høyre billedkant ble brukt som lager.
Fabrikken
På det meste var der 25-30 mann sysselsatt ved fabrikken.
Fabrikken var godt utstyrt og hadde 22 verktøymaskiner gunstig plassert rundt om i fabrikklokalet, derav 6 dreiebenker, 2 revolver-dreiebenker, 1 sheppingmaskin (for planing), 1 maskin for fresing av rette og skrå tannhjul.
Alle tannhjul ble omhyggelig herdet av topp fagfolk i fabrikken.
Videre var der et stort horisontalt bor og freseverk (som nådde opp under taket). 1 hydraulisk sag for kapping av stål og metaller, 2 søylebore maskiner, 1 benkboremaskin , 3 elektriske smergelskiver, 1 spesialmaskin for boring og honing av sylindere, spesialutstyr for tilpasning og montering av propelldeler, 1 stor sirkelsag for kapping av trematerialer for motoremballasje. Til og med en spesialutviklet maskin for bearbeiding av knastakslinger hadde de.
Den siste store investeringen var en Midland revolver dreiebenk med en masse avanserte funksjoner.
Der var to større avdelinger på verkstedet, en for lakkering og en for prøvekjøring.
Alle motorer ble prøvekjørt tilkoblet propell i tank. Fabrikken hadde eget olje og bensin lager noen meter unna verkstedet.
Når motorene var ferdige ble de lagt i trekasse sammen med bensintank, propellaksling, en del lengder kobberrør, bunnkrane, oljekanne, og instruksjonsbok m.m, før lokket endelig kunne spikres på og kassen sendes til kunde. Kassene ble løftet med verkstedets kaikran over i fabrikkens føringsbåt som fraktet motorene videre inn til byen for omlasting til rutebåter som gikk langs kysten. Førebåten var en gavlabåt med en 5hk Alda motor. Motoren var montert så langt fremme i båten som mulig får å få best mulig dekksplass. Føringsbåten er avbildet på det øverste bildet på denne siden.
Fra produksjonen. Her ser en deler av maskinparken.
En rekke med 5-hestere nesten ferdig bygget.
Fra produksjonen.
Bildet er scannet fra en gammel reklamebrosjyre fra 30 tallet derfor dårlig kvalitet, men her ser en en rekke med ferdige motorer.
Konstruktøren og grunnleggeren, Nils Bjørnevik
Nils Bjørnevik var en kjent mann i vide kretser, ikke minst var han kjent blant båtfolket. I alt konstruerte han ikke mindre enn 12 forskjellige motortyper blant annet "Snøgg" (fyringsmotor) og "Alda" (bensinmotor), og motorene hadde et godt renomme'.
Bjørnevik var i en årrekke medlem av Motorfabrikkenes Landsforening.
Bjørnevik var en allsidig mann og i 1950 kjøpte han sightseeingbåten "Sjøbuss" . Bjørnevik kjøpte båten i Halden. Den hadde tidligere navnet "Oskar", men hadde fått navnet "Sjøbuss" når den ble satt inn i trafikk i Stavanger. Båten var uten motor og ble slept til Stavanger. Bjørnevik kjøpte to brukte motorer fra England. Disse ble satt istand på beste måte. Den ene ble montert i sightseeingbåten, dette var en sekssylinder engelskbygget motor av merket "Glenifer". Motoren var på 120hk og ferskvannskjølt. Der står to motorer av samme fabrikat ombord i brannbåten "Nøkk". "Sjøbuss" gikk turer til Preikestolen i Lysefjorden og andre steder i Ryfylke utover på 50 tallet. Mot slutten av 50 tallet var skipsreder Sigvald Bergesen og Nils Bjørnevik i dialog om å etablere et felles sightseeing selskap for Stavanger, men Bjørnevik bestemte seg for å trekke seg ut av denne virksomheten og anbefalte Bergesen å føre arbeidet videre. Dette resulterte i at Bergesen kontraherte "Clipper" som ble satt i trafikk sommeren 1958. I 1956 ble "Sjøbuss" solgt til Einar Langhelle i Osterfjorden nord for Bergen. Båten ble satt i rutetrafikk i Sørfjorden.
Bjørnevik var religiøs og sterkt engasjert i det kristne miljøet i byen. Han var også glad i poesi og skrev selv flere dikt og sanger som han høste mange lovord for også fra faglig hold.
Bjørnevik var samfunnsengasjert og spesielt opptatt av "bru-saken" og skrev i den forbindelse flere innlegg om dette i Aftenbladet.
Kilder: Byarkivet, Stavanger Aftenblad, Nils Audun og Helga Bjørnevik
Foto: Bjørnevik privat
